I det siste har jeg gjenoppdaget Mario-spillene, og særlig Super Mario 64 på Wiis Virtual Console har blitt mye spilt. Også klassikere som Super Mario World og Super Mario RPG har fått en del spilletid og det slår meg nok en gang at Mario-serien er en av tidenes beste spillserier. Men under eksamenslesningen har jeg savnet å kunne koble av med noen minutter Mario mellom leseøktene, også når jeg er på lesesalen. Siden Game Boy Advance ligger hjemme og dessuten er litt utdatert ble løsningen en Nintendo DS og New Super Mario Bros. I går supplerte jeg med Sonic Advance 2 til 50 spenn og Super Mario 64 DS. Med et 2D-Mario og et 3D-Mario, samt et halvveis ordenlig Sonic-spill har man en del å sysle med. Med Nintendo DS er jeg da i besittelse av følgende Nintendo-maskiner:
Stasjonær:
Nintendo Entertainment System
Super Nintendo Entertainment System
Nintendo 64
Nintendo Gamecube
Nintendo Wii
Bærbar:
Game Boy Pocket
Game Boy Color
Game Boy Advance
Nintendo DS
Fanboy? Jeg?
søndag 16. november 2008
søndag 9. november 2008
Trompetens triumf
Trompeten er på full fart tilbake! Vet ikke egentlig om den har vært borte, men jeg innbiller meg at trompet var litt mer in før i tida enn den har vært de siste årene. På Laksevåg er trompeten den nye farsotten. Riktignok er det ingen her som faktisk har trompet, men det å lage trompetlyder med munnen, ja det er nesten mer populært enn internett nå. Særlig her som vi har så dårlig nett. Under følger noen gode eksempler på kreativ trompetbruk i nyere tid:
Alex Kidd, denne er priceless:
Dragonforce - Through The Fire And Flames, selveste rusersangen i Guitar Hero III:
For de som ikke kjenner til originalen (altså de av dere som ikke spiller Guitar Hero III, nekter å tro at det finns noen som hører på dette frivillig):
Så nå er det bare å kaste gitaren, xylofonen eller hva du nå spiller på og kaste seg på trompetbølgen. Snart blir det en landsdekkende kjedekonsert!
Alex Kidd, denne er priceless:
Dragonforce - Through The Fire And Flames, selveste rusersangen i Guitar Hero III:
For de som ikke kjenner til originalen (altså de av dere som ikke spiller Guitar Hero III, nekter å tro at det finns noen som hører på dette frivillig):
Så nå er det bare å kaste gitaren, xylofonen eller hva du nå spiller på og kaste seg på trompetbølgen. Snart blir det en landsdekkende kjedekonsert!
fredag 7. november 2008
tirsdag 4. november 2008
Spennende
Jeg skal egentlig skive oppgave nå, men skjønner jo at det er rimelig sjanseløst i disse valgtimer.
mandag 3. november 2008
De trodde de valde, men hvem skramlar inn?
I morgen er det store dagen. Presidentvalg i De forente stater, også kjent som USA. Det er ikke meningen å bli politisk her, men det er vanskelig å ikke la seg engasjere i en slik stund.
George W. Bush, mannen norske medier har lært oss å hate og David Letterman har lært oss å le av, har okkupert det hvite hus i åtte år. Tenk på det, jeg hadde kort, bleket hår og satt og spilte Nintendo 64 da han ble valgt. Det er lenge siden det. Under forrige valg var jeg blitt engasjert og krysset fingre og tær for at John Kerry skulle vinne, men det skjedde ikke.
Men hvorfor så imot Bush? Fordi han gikk til krig mot andre land uten gyldig grunn til det? Fordi han erklærte nevnte krig for vunnet for flere år siden selv om den foregår ennå? Joda, ser den, men jeg må nok innrømme at mitt syn på saken er formet av måten norske medier har valgt å presentere Bush de siste årene. Jeg betviler ikke at det for det meste er riktig, det jeg har lest, sett og hørt, men likevel... jeg VET jo ikke.
Og hva ser jeg på TV i dag? En høyreist Barack Obama som sier fine ting om at verden må forandres og at de sammen skal vinne valget, til jubel og gledestårer. Like etter erklærer en skjelvende krokrygget McCain at "Mac is back!" med tomlene opp. Selvsagt ikke et tilfeldig utvalg av bilde og lyd. McCain har sikkert sagt mye fint han også, om forandring og en bedre verden. Men det trenger ikke vi nordmenn se.
I morgen altså... Barack Obama er jo hva man kaller en "svart" presidentkandidat. Noe jeg ikke hadde forestilt meg skulle skje da Kerry tapte for fire år siden. En mørkhudet president har vært en slags drøm for mange, kanskje særlig Europa, i flere år. Også filmindustrien har tenkt tanken, det finnes flere filmer hvor USAs president er eh... svart. Et eksempel er Deep Impact hvor Morgan Freeman spiller president. Også tv-serien 24 og Nintendo 64 presenterer USAs president som (finnes det ikke et bedre ord???) svart. Og disse presidentkarakterene er gjerne av den typen som utretter mye godt, selv når andre jobber mot dem.
Og kanskje får USA en slik president i morgen? Isåfall blir det historisk. Hvis jeg husker det skal jeg kjøpe en flaske champagne som skal sprettes hvis Obama vinner. Mest fordi mediene forteller meg at jeg bør heie på han, men også fordi jeg syns det virker som om han står for gode verdier og fornuftige tanker. Jeg er sikkert ikke enig med alt han står for, men så vet jeg mindre enn han og jeg tror i hvert fall at han vil lede USA i en riktig retning. Jeg er ikke amerikaner, jeg har ikke stemmerett, men likevel blir det utrolig spennende å følge med på. Måtte den beste vinne!
George W. Bush, mannen norske medier har lært oss å hate og David Letterman har lært oss å le av, har okkupert det hvite hus i åtte år. Tenk på det, jeg hadde kort, bleket hår og satt og spilte Nintendo 64 da han ble valgt. Det er lenge siden det. Under forrige valg var jeg blitt engasjert og krysset fingre og tær for at John Kerry skulle vinne, men det skjedde ikke.
Men hvorfor så imot Bush? Fordi han gikk til krig mot andre land uten gyldig grunn til det? Fordi han erklærte nevnte krig for vunnet for flere år siden selv om den foregår ennå? Joda, ser den, men jeg må nok innrømme at mitt syn på saken er formet av måten norske medier har valgt å presentere Bush de siste årene. Jeg betviler ikke at det for det meste er riktig, det jeg har lest, sett og hørt, men likevel... jeg VET jo ikke.
Og hva ser jeg på TV i dag? En høyreist Barack Obama som sier fine ting om at verden må forandres og at de sammen skal vinne valget, til jubel og gledestårer. Like etter erklærer en skjelvende krokrygget McCain at "Mac is back!" med tomlene opp. Selvsagt ikke et tilfeldig utvalg av bilde og lyd. McCain har sikkert sagt mye fint han også, om forandring og en bedre verden. Men det trenger ikke vi nordmenn se.
I morgen altså... Barack Obama er jo hva man kaller en "svart" presidentkandidat. Noe jeg ikke hadde forestilt meg skulle skje da Kerry tapte for fire år siden. En mørkhudet president har vært en slags drøm for mange, kanskje særlig Europa, i flere år. Også filmindustrien har tenkt tanken, det finnes flere filmer hvor USAs president er eh... svart. Et eksempel er Deep Impact hvor Morgan Freeman spiller president. Også tv-serien 24 og Nintendo 64 presenterer USAs president som (finnes det ikke et bedre ord???) svart. Og disse presidentkarakterene er gjerne av den typen som utretter mye godt, selv når andre jobber mot dem.
Og kanskje får USA en slik president i morgen? Isåfall blir det historisk. Hvis jeg husker det skal jeg kjøpe en flaske champagne som skal sprettes hvis Obama vinner. Mest fordi mediene forteller meg at jeg bør heie på han, men også fordi jeg syns det virker som om han står for gode verdier og fornuftige tanker. Jeg er sikkert ikke enig med alt han står for, men så vet jeg mindre enn han og jeg tror i hvert fall at han vil lede USA i en riktig retning. Jeg er ikke amerikaner, jeg har ikke stemmerett, men likevel blir det utrolig spennende å følge med på. Måtte den beste vinne!
søndag 2. november 2008
Satyricon for dummies
De har vært A-listet på P3 og spilt på VG-listashowet på Rådhusplassen, men før det spradet de rundt i skauen med sminke og forvekslet keltiske folketoner med norsk middelalder. I morgen (egentlig i dag) kommer norges hippeste black metal-band ut med ny plate. Bandet heter Satyricon og plata heter The Age Of Nero. For at du skal slippe å sette deg inn i alt det gamle før du kjøper den nye skiva (noe du sikkert ikke har tenkt å gjøre, men likevel) får du her en kort oppsummering av det som er verdt å vite om Satyricons tidligere utgitvelser:
All Evil - demo, 1992
Heter egentlig bare "Satyricon", men opptrer gjerne som "All Evil" i bootlegformat. Jeg har aldri hørt den og aner ikke hvordan den låter.
Anbefales: for deg som syns at demoen er best.
The Forest Is My Throne - demo, 1993
En del stjeling fra andre band, men også en del bra. Kvass gitarlyd og stilig synthparti på slutten av tittellåta. Reutgitt som split med Enslaveds fabelaktige Yggdrasil-demo, her får man også med Satyricons black thrash-hyllest "The Night of The Triumphator", en av deres absolutt beste låter. Legg merke til norskengelsken i uttalen av "triumphator".
Anbefales: for deg som syns demoen er best, men ikke har råd til å punge ut for den første på eBay.
Dark Medieval Times - 1993
Enda kvassere gitarlyd og en del finurlige løsninger med blant annet fløyter og kassegitar mellom all råskapen. Hvis du syns Metallica gjentar riffene for mye på den siste plata bør du ikke kjøpe dette albumet.
Anbefales: for deg som syns debuten er best.
The Shadowthrone - 1995
Kampen mot Gud og Hvite Krist er igang og det låter egentlig ganske likt den forrige. Litt tydeligere inspirasjoner fra norsk folkemusikk i melodiene og litt mer synth enn sist.
Anbefales: hvis grøtete gitarlyd, blasfemisk lyrikk og norske folkemelodier er din greie.
Nemesis Divina - 1996
Fotohjelp fra en viss Per Heimly og generelt litt proffere presentert enn de to forrige. Både arrangering og fremføring er tightere. "Mother North" er en klassiker innenfor sint musikk og jeg får selv lyst til å tenne bål i skauen når jeg hører "Forhekset".
Anbefales: hvis du vil ha en norsk klassiker i samlinga.
Megiddo - ep, 1997
Støyete remix, grøtete liveopptak og industriell Motörhead-cover. Samt en ganske ok nyinnspilling av en låt fra debuten.
Anbefales: hvis du er lei av Sepulturas versjon av "Orgasmatron".
Intermezzo II - ep, 1999
Smakebit på neste album, samt cover av brasilsk cult-thrash og en remix av låten "Nemesis Divina" som høres klin lik ut som originalen. Mest interessant er Blessed From Below, en overraskende elektronisk og urban låt. Hva skjedde med norsk folkemusikk og middelalder?
Anbefales: hvis du vil høre en fet elektronikalåt fremført av et black metal-band.
Rebel Extravaganza - 1999
Bryter med circa alt Satyricon stod for på de første platene - og resultatet er fantastisk! Dette er skittent, stygt og tidvis direkte ubehagelig, men samtidig utrolig originalt og bra utført!
Anbefales: hvis du vil ha den beste skiva.
Volcano - 2002
Knallbra produksjon, herlig riffing og en "radiohit" i form av "Fuel For Hatred". Solid komponert plate som bare blir bedre med årene.
Anbefales: hvis du vil høre en av de tøffeste albumintroene noensinne.
Now, Diabolical - 2006
Nå? Tammere lyd, mer rock'n roll og innslag av messingblåsere. Et skritt tilbake fra Volcano.
Anbefales: hvis du finner den til 59,90 på Platekompaniet.
My Skin Is Cold - ep, 2008
Satyr fryser og det resulterer i en brukbar ny midtempo-låt, to leftovers fra Volcano-innspillingen og to liveopptak fra en konsert med Satyricon og Kringkastingsorkesterets blåserrekke. Knut "Euroboy" Schreiner bidrar med solo på "Existential Fear Questions", en låt som er det nærmeste Satyricon har vært stonerrock.
Anbefales: hvis du vil ha både cd og sjutommer i samme cover.
Så nå vet du det. The Age Of Nero blir neppe på nivå med Rebel Extravaganza eller Nemesis Divina, men forhåpentligvis tar den opp tråden etter Volcano bedre enn Now, Diabolical gjorde.
All Evil - demo, 1992
Heter egentlig bare "Satyricon", men opptrer gjerne som "All Evil" i bootlegformat. Jeg har aldri hørt den og aner ikke hvordan den låter.
Anbefales: for deg som syns at demoen er best.
The Forest Is My Throne - demo, 1993
En del stjeling fra andre band, men også en del bra. Kvass gitarlyd og stilig synthparti på slutten av tittellåta. Reutgitt som split med Enslaveds fabelaktige Yggdrasil-demo, her får man også med Satyricons black thrash-hyllest "The Night of The Triumphator", en av deres absolutt beste låter. Legg merke til norskengelsken i uttalen av "triumphator".
Anbefales: for deg som syns demoen er best, men ikke har råd til å punge ut for den første på eBay.
Dark Medieval Times - 1993
Enda kvassere gitarlyd og en del finurlige løsninger med blant annet fløyter og kassegitar mellom all råskapen. Hvis du syns Metallica gjentar riffene for mye på den siste plata bør du ikke kjøpe dette albumet.
Anbefales: for deg som syns debuten er best.
The Shadowthrone - 1995
Kampen mot Gud og Hvite Krist er igang og det låter egentlig ganske likt den forrige. Litt tydeligere inspirasjoner fra norsk folkemusikk i melodiene og litt mer synth enn sist.
Anbefales: hvis grøtete gitarlyd, blasfemisk lyrikk og norske folkemelodier er din greie.
Nemesis Divina - 1996
Fotohjelp fra en viss Per Heimly og generelt litt proffere presentert enn de to forrige. Både arrangering og fremføring er tightere. "Mother North" er en klassiker innenfor sint musikk og jeg får selv lyst til å tenne bål i skauen når jeg hører "Forhekset".
Anbefales: hvis du vil ha en norsk klassiker i samlinga.
Megiddo - ep, 1997
Støyete remix, grøtete liveopptak og industriell Motörhead-cover. Samt en ganske ok nyinnspilling av en låt fra debuten.
Anbefales: hvis du er lei av Sepulturas versjon av "Orgasmatron".
Intermezzo II - ep, 1999
Smakebit på neste album, samt cover av brasilsk cult-thrash og en remix av låten "Nemesis Divina" som høres klin lik ut som originalen. Mest interessant er Blessed From Below, en overraskende elektronisk og urban låt. Hva skjedde med norsk folkemusikk og middelalder?
Anbefales: hvis du vil høre en fet elektronikalåt fremført av et black metal-band.
Rebel Extravaganza - 1999
Bryter med circa alt Satyricon stod for på de første platene - og resultatet er fantastisk! Dette er skittent, stygt og tidvis direkte ubehagelig, men samtidig utrolig originalt og bra utført!
Anbefales: hvis du vil ha den beste skiva.
Volcano - 2002
Knallbra produksjon, herlig riffing og en "radiohit" i form av "Fuel For Hatred". Solid komponert plate som bare blir bedre med årene.
Anbefales: hvis du vil høre en av de tøffeste albumintroene noensinne.
Now, Diabolical - 2006
Nå? Tammere lyd, mer rock'n roll og innslag av messingblåsere. Et skritt tilbake fra Volcano.
Anbefales: hvis du finner den til 59,90 på Platekompaniet.
My Skin Is Cold - ep, 2008
Satyr fryser og det resulterer i en brukbar ny midtempo-låt, to leftovers fra Volcano-innspillingen og to liveopptak fra en konsert med Satyricon og Kringkastingsorkesterets blåserrekke. Knut "Euroboy" Schreiner bidrar med solo på "Existential Fear Questions", en låt som er det nærmeste Satyricon har vært stonerrock.
Anbefales: hvis du vil ha både cd og sjutommer i samme cover.
Så nå vet du det. The Age Of Nero blir neppe på nivå med Rebel Extravaganza eller Nemesis Divina, men forhåpentligvis tar den opp tråden etter Volcano bedre enn Now, Diabolical gjorde.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
