Den obligatoriske årsoppsummeringen

For ett år siden visste jeg ikke mye om hvordan 2008 kom til å bli. Men at jeg skulle sitte her og høre på Chinese Democracy, vel vitende om at USA snart får en neger som president - det hadde jeg jaggu ikke trodd!

2008 begynte litt røft med influensa akkurat i studiestarten. Men kjempet meg på de fleste åpningsforelesningene likevel. Våren 2008 ble jeg igjen fulltidsstudent etter en noe innholdsfattig høst. Brikkene begynte å falle på plass. Jeg fikk flere venner i Oslo, jeg gikk mer på byen (kanskje litt for mye etterhvert) og trivselen økte betraktelig.

Det var riktignok litt merkelig å ha halve studiene på Høgskolen og halve på Blindern, jeg fant meg vel ikke helt til rette på noen av stedene. Men jeg fikk et bra inntrykk av Blinern igrunnen, det virket som et bra miljø. Jeg trivdes også med fagene jeg tok der, selv om resultatene ble så som så.

Det jeg kommer til å huske best fra våren i Oslo er likevel utallige klassiske vorspiel hos André, Infernofestivalen, turer i den botaniske hagen og litt rundt forbi, Club Maiden, pølsene i Syverkiosken, King Kong-kebab med pommes frites (!!!) og generelt en spesiell, men fin tid.


Likevel var det godt å komme hjem igjen i juni, etter en veldig trivelig gjenforening med bodøgjengen i svarstadste skauen, og gå tilbake til det "vanlige" Stavangerlivet. Men sommer og ferie skulle ikke bare by på gode ting. Vår kjære firbente sluttet plutselig å spise da han var med mor og far på hytta. Han ble tynn og svak og far måtte bære han inn da de kom tilbake. Sommeren før fikk han en hevelse på halsen som gjorde at vi fryktet det verste en stund. Men den gikk bort og vi håpet at han hadde mange år igjen ennå. De første prøvene denne sommeren viste leversvikt, men han bedret seg noe etter å ha fått medisin og speialfôr. Men de endelige resultatene viste at han hadde kreft og da var det ikke noe å gjøre. Han ble tatt fra oss like brått som han kom til oss en vårdag i 2001.

Men bortsett fra akkurat dette har 2008 vært et rimelig bra år. Å flytte til Bergen og begynne på nye studier var den nye starten jeg virkelig trengte i høst. Bergen er en fin by som jeg trives godt i og jeg har blitt kjent med mange hyggelige folk, blant annet gjennom bofellesskapet i Laksevåg og skolen. Når jeg omgås denne karen kalt Henrik Bøe er det heller ikke fritt for en del originale påfunn. Den russiske nasjonalsangen, summetonen, gå mann-saker, limericks, justitiariuser, rusere, konflikten mellom kontornaboene Jørs og Stor Bergen, en meget dyktig frisør og en viss tannlege som egentlig driver med alt mulig annet har blitt en del av hverdagen i høst og tar jeg ikke feil blir det mer av dette i det kommende året.

Kulturelle ting som musikk, filmer og spill får jeg oppsummere en annen dag. Dette er i hvert fall noe av det jeg har opplevd i løpet av et år som har vært begivenhetsrik på godt og vondt.

Godt nytt år, eventuelle lesere!

Morgenstemning

I dag stod jeg opp tidlig for å ringe jobben for å høre om det var bruk for meg der. Det var det ikke i dag, så nå sitter jeg her. Jeg har allerede stått opp, så det er ikke vits å legge seg igjen, men på den annen side så vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Får vel ta en tur ut, ellers kan man jo fyre opp Nintendo 64 og kose seg med gamle godspill. I kveld skal jeg se Max Manus på kino, det blir spennende!

I går skulle jeg gå en tur i det fine været. Først tenkte jeg å gå den gamle bikkjeturen, men så slo det meg at det ble litt trist å gå den uten bikkje, så istedet gikk jeg en runde innom gamle trakter som fritidsgården, min gamle barneskole og min gamle barnehage. Barneskolen var allerede eldgammel da jeg begynte der i 1993, men nå driver de og pusser opp, det ser ut som den blir fin og ny. Men de artigste tingene fra gammelt av mangler. Club Nintendo-treet var borte, samme med det gamle klatrestativet ved siden av håndballbanen. Barnehagen var mer lik sånn den alltid har vært, bortsett fra at de fleste lekeapparatene var byttet ut. Generelt føles begge disse stedene utrolig mye mindre nå enn de var da jeg var liten. Å gå fra den ene enden av barnehagen til den andre var dritlangt liksom, nå tar det under to minutter.

Det slo meg også at vi hadde utrolig mange forskjellige veier som vi brukte å gå til og fra skolen. Jeg husker ikke hvordan man valgte mellom de forskjellige veiene, hadde vel noe å gjøre med hvem man gikk sammen med. Det rare er at når jeg går rundt i områdene mellom hjemme og den gamle skolen så kan jeg huske at jeg har lekt eller funnet på noe på nesten alle stedene. Jeg har etter hvert blitt ganske godt kjent i Bodø, Mo i Rana, Oslo og Bergen, men det er alltid Stavanger og Forus jeg kommer til å kjenne best, det er jo det som er "hjemme".

Men nå er det snart lyst ute og på tide å finne på noe...

Fakta om Reidar

Siden Reidar har bursdag i dag presenterer jeg noen hittil ukjente fakta fra hans mange reiser på havet:

- Drivis flyter ikke med strømmen, den er på flukt fra Reidar

- Reidar drepte Dødehavet

- Polene smelter ikke, det var bare Reidar som hadde lyst på is

- Reidar senket Atlantis

- Bermudatriangelet er navnet på området hvor Reidar trener på stuping

Gratulere med dagen, Reidifax!

Meir Sverris

Del 6

Ringspæll

I dag satt jeg og sov foran tv'en. Jeg drakk ikke cola og så ikke på Urix, men da jeg våkna var det en sak på Norge Rundt som handlet om en gammel lov som sa at ansatte i kommunen måtte ha tillatelse fra politiet for å bedrive ringspæll i arbeidstiden.
- Hvem andre enn Sverre kan stå bak dette? Tenkte jeg.
Og ganske riktig, "Reporter: Sverre Lilleeng" stod det på slutten av innslaget.

Undervurdert rock - Slash's Snakepit

Siden jeg liker å gjøre sånne ting tenkte jeg at jeg nå og da skal presentere band og sånnt som jeg syns flere burde kjenne til. Vi begynner i dag med noe halvveis kjent, nemlig Slash sitt første prosjekt etter at han slutta i Guns'N Roses.

Som noen kanskje vet var det problemer innad i Guns'N etter Use Your Illusion-turneen. Axl og Slash klarte ikke å bli enig om hvilken retning Guns'N Roses skulle ta, noe som førte til at Slash trakk seg. Mens Axl har jobbet med Chinese Democracy helt til nå nylig kom Slash med sitt første slipp allerede i 1995 i form av It's Five'O Clock Somewhere

Debuten til Slash's Snakepit er på mange måter mer lik Appetite For Destruction enn Use Your Illusion-skivene var. Riffene er der, drivet er der og det hjelper selvsagt med Mike Klink som produsent, samt at flere andre Guns'N-musikere bidrar på plata. Men Axls sans for drama og gode melodier er ikke til stede, noe som gjør låtene hakket mer anonyme enn vi er vant til i Guns'N Roses. Likevel er det mye snacks her, blant andre Beggars & Hangers-On, What Do You Want To Be, Doin' Fine og Back And Forth Again for å nevne noen.


Slash's Snakepit - What Do You Want To Be


Den andre plata dukket opp i 2000 og bærer navnet Ain't Life Grand. Vokalist Eric Dover er bytta ut med Rod Jackson og musikken er mer rett i trynet rock'n roll enn sist, samtidig som det er fin variasjon på plata. Sitter faktisk her og lurer på om denne er bedre enn debuten. Høydepunkter inkluderer Been There Lately, Serial Killer og The Alien.

Slash's Snakepit - Been There Lately:


Begge er uansett bra plater og i mine ører var Slash's Snaketpit bedre enn Velvet Revolver. Syns Slash virket mer inspirert her enn i VR, særlig på riffronten. Tar gjerne turen til Quart om Slash har tenkt å spille noe fra disse platene.

Så, om du er fan av Appetite For Destruction, men ikke syns Chinese Democracy var det helt store er det bare å bestille Slash's Snakepit-platene. Debuten skulle være mulig å oppdrive til rimelig pris.

Sverres jul

Siden det er andre søndag i advent får dere her en julespesial med Sverre Lilleeng:

Del 5

Mere Sverre Lilleeng

Del 3:

Del 4: