Den obligatoriske årsoppsummeringen

For ett år siden visste jeg ikke mye om hvordan 2008 kom til å bli. Men at jeg skulle sitte her og høre på Chinese Democracy, vel vitende om at USA snart får en neger som president - det hadde jeg jaggu ikke trodd!

2008 begynte litt røft med influensa akkurat i studiestarten. Men kjempet meg på de fleste åpningsforelesningene likevel. Våren 2008 ble jeg igjen fulltidsstudent etter en noe innholdsfattig høst. Brikkene begynte å falle på plass. Jeg fikk flere venner i Oslo, jeg gikk mer på byen (kanskje litt for mye etterhvert) og trivselen økte betraktelig.

Det var riktignok litt merkelig å ha halve studiene på Høgskolen og halve på Blindern, jeg fant meg vel ikke helt til rette på noen av stedene. Men jeg fikk et bra inntrykk av Blinern igrunnen, det virket som et bra miljø. Jeg trivdes også med fagene jeg tok der, selv om resultatene ble så som så.

Det jeg kommer til å huske best fra våren i Oslo er likevel utallige klassiske vorspiel hos André, Infernofestivalen, turer i den botaniske hagen og litt rundt forbi, Club Maiden, pølsene i Syverkiosken, King Kong-kebab med pommes frites (!!!) og generelt en spesiell, men fin tid.


Likevel var det godt å komme hjem igjen i juni, etter en veldig trivelig gjenforening med bodøgjengen i svarstadste skauen, og gå tilbake til det "vanlige" Stavangerlivet. Men sommer og ferie skulle ikke bare by på gode ting. Vår kjære firbente sluttet plutselig å spise da han var med mor og far på hytta. Han ble tynn og svak og far måtte bære han inn da de kom tilbake. Sommeren før fikk han en hevelse på halsen som gjorde at vi fryktet det verste en stund. Men den gikk bort og vi håpet at han hadde mange år igjen ennå. De første prøvene denne sommeren viste leversvikt, men han bedret seg noe etter å ha fått medisin og speialfôr. Men de endelige resultatene viste at han hadde kreft og da var det ikke noe å gjøre. Han ble tatt fra oss like brått som han kom til oss en vårdag i 2001.

Men bortsett fra akkurat dette har 2008 vært et rimelig bra år. Å flytte til Bergen og begynne på nye studier var den nye starten jeg virkelig trengte i høst. Bergen er en fin by som jeg trives godt i og jeg har blitt kjent med mange hyggelige folk, blant annet gjennom bofellesskapet i Laksevåg og skolen. Når jeg omgås denne karen kalt Henrik Bøe er det heller ikke fritt for en del originale påfunn. Den russiske nasjonalsangen, summetonen, gå mann-saker, limericks, justitiariuser, rusere, konflikten mellom kontornaboene Jørs og Stor Bergen, en meget dyktig frisør og en viss tannlege som egentlig driver med alt mulig annet har blitt en del av hverdagen i høst og tar jeg ikke feil blir det mer av dette i det kommende året.

Kulturelle ting som musikk, filmer og spill får jeg oppsummere en annen dag. Dette er i hvert fall noe av det jeg har opplevd i løpet av et år som har vært begivenhetsrik på godt og vondt.

Godt nytt år, eventuelle lesere!

Morgenstemning

I dag stod jeg opp tidlig for å ringe jobben for å høre om det var bruk for meg der. Det var det ikke i dag, så nå sitter jeg her. Jeg har allerede stått opp, så det er ikke vits å legge seg igjen, men på den annen side så vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Får vel ta en tur ut, ellers kan man jo fyre opp Nintendo 64 og kose seg med gamle godspill. I kveld skal jeg se Max Manus på kino, det blir spennende!

I går skulle jeg gå en tur i det fine været. Først tenkte jeg å gå den gamle bikkjeturen, men så slo det meg at det ble litt trist å gå den uten bikkje, så istedet gikk jeg en runde innom gamle trakter som fritidsgården, min gamle barneskole og min gamle barnehage. Barneskolen var allerede eldgammel da jeg begynte der i 1993, men nå driver de og pusser opp, det ser ut som den blir fin og ny. Men de artigste tingene fra gammelt av mangler. Club Nintendo-treet var borte, samme med det gamle klatrestativet ved siden av håndballbanen. Barnehagen var mer lik sånn den alltid har vært, bortsett fra at de fleste lekeapparatene var byttet ut. Generelt føles begge disse stedene utrolig mye mindre nå enn de var da jeg var liten. Å gå fra den ene enden av barnehagen til den andre var dritlangt liksom, nå tar det under to minutter.

Det slo meg også at vi hadde utrolig mange forskjellige veier som vi brukte å gå til og fra skolen. Jeg husker ikke hvordan man valgte mellom de forskjellige veiene, hadde vel noe å gjøre med hvem man gikk sammen med. Det rare er at når jeg går rundt i områdene mellom hjemme og den gamle skolen så kan jeg huske at jeg har lekt eller funnet på noe på nesten alle stedene. Jeg har etter hvert blitt ganske godt kjent i Bodø, Mo i Rana, Oslo og Bergen, men det er alltid Stavanger og Forus jeg kommer til å kjenne best, det er jo det som er "hjemme".

Men nå er det snart lyst ute og på tide å finne på noe...

Fakta om Reidar

Siden Reidar har bursdag i dag presenterer jeg noen hittil ukjente fakta fra hans mange reiser på havet:

- Drivis flyter ikke med strømmen, den er på flukt fra Reidar

- Reidar drepte Dødehavet

- Polene smelter ikke, det var bare Reidar som hadde lyst på is

- Reidar senket Atlantis

- Bermudatriangelet er navnet på området hvor Reidar trener på stuping

Gratulere med dagen, Reidifax!

Meir Sverris

Del 6

Ringspæll

I dag satt jeg og sov foran tv'en. Jeg drakk ikke cola og så ikke på Urix, men da jeg våkna var det en sak på Norge Rundt som handlet om en gammel lov som sa at ansatte i kommunen måtte ha tillatelse fra politiet for å bedrive ringspæll i arbeidstiden.
- Hvem andre enn Sverre kan stå bak dette? Tenkte jeg.
Og ganske riktig, "Reporter: Sverre Lilleeng" stod det på slutten av innslaget.

Undervurdert rock - Slash's Snakepit

Siden jeg liker å gjøre sånne ting tenkte jeg at jeg nå og da skal presentere band og sånnt som jeg syns flere burde kjenne til. Vi begynner i dag med noe halvveis kjent, nemlig Slash sitt første prosjekt etter at han slutta i Guns'N Roses.

Som noen kanskje vet var det problemer innad i Guns'N etter Use Your Illusion-turneen. Axl og Slash klarte ikke å bli enig om hvilken retning Guns'N Roses skulle ta, noe som førte til at Slash trakk seg. Mens Axl har jobbet med Chinese Democracy helt til nå nylig kom Slash med sitt første slipp allerede i 1995 i form av It's Five'O Clock Somewhere

Debuten til Slash's Snakepit er på mange måter mer lik Appetite For Destruction enn Use Your Illusion-skivene var. Riffene er der, drivet er der og det hjelper selvsagt med Mike Klink som produsent, samt at flere andre Guns'N-musikere bidrar på plata. Men Axls sans for drama og gode melodier er ikke til stede, noe som gjør låtene hakket mer anonyme enn vi er vant til i Guns'N Roses. Likevel er det mye snacks her, blant andre Beggars & Hangers-On, What Do You Want To Be, Doin' Fine og Back And Forth Again for å nevne noen.


Slash's Snakepit - What Do You Want To Be


Den andre plata dukket opp i 2000 og bærer navnet Ain't Life Grand. Vokalist Eric Dover er bytta ut med Rod Jackson og musikken er mer rett i trynet rock'n roll enn sist, samtidig som det er fin variasjon på plata. Sitter faktisk her og lurer på om denne er bedre enn debuten. Høydepunkter inkluderer Been There Lately, Serial Killer og The Alien.

Slash's Snakepit - Been There Lately:


Begge er uansett bra plater og i mine ører var Slash's Snaketpit bedre enn Velvet Revolver. Syns Slash virket mer inspirert her enn i VR, særlig på riffronten. Tar gjerne turen til Quart om Slash har tenkt å spille noe fra disse platene.

Så, om du er fan av Appetite For Destruction, men ikke syns Chinese Democracy var det helt store er det bare å bestille Slash's Snakepit-platene. Debuten skulle være mulig å oppdrive til rimelig pris.

Sverres jul

Siden det er andre søndag i advent får dere her en julespesial med Sverre Lilleeng:

Del 5

Mere Sverre Lilleeng

Del 3:

Del 4:

Sverre Lilleeng

Fyller år i dag, og i den anledning har jeg gleden av å presentere en splitter ny tegneserie helt eller delvis basert på hans liv og virke:

Del 1

Del 2

Klikk på bilder for full størrelse.

GRATTIS, SVERRIS!

Nürnberg, anyone?

Inni en fisk

Jeg har havnet bak en liten disk
Det er her jeg bor i en fisk
Inni fisken kan jeg lett se deg
Du ser fisken, men ikke meg

Jeg er inni en fisk

Platehøsten i et nøtteskall

Istedet for å jobbe med hjemmeeksamen skal jeg her oppsummere platehøsten i korte trekk, da selvfølgelig de utgivelsene jeg har hørt selv:

Slipknot - All Hope Is Gone
Ikke like bra som sist, men fortsatt fett nok. Mer melodiøst og cathcy og sånn. Leste et sted at noen kalte det metalversjonen av Radiohead. I wouldn't know...

Motörhead - Motörizer
Motörhead gjør akkurat det de skal og det låter selvsagt tøft, selv om levetiden var kort denne gangen.

Aura Noir - Hades Rise
The Merciless fra 2004 er nærmest en klassiker allerede. På siste slipp er tempoet roet ned til fordell for gørrtøff heavy-riffing. Det går jaggu fort nok også til tider. Årets old school-plate?

Toxic Holocaust - An Overdose Of Death
Trivelig old school-thrash. Ganske så cathcy faktisk, denne må spilles mer.

Destruction - D.E.V.O.L.U.T.I.O.N.
Slitsom vokal, kjip produksjon og anonyme låter.

Bare Egil Band - Jeg er helt rå
Litt tilbake til formatet fra førsteplata, med andre ord great success! Pump Opp Oljen, Dommedag og den trøndersangen er allerede klassikere.

Metallica - Death Magnetic
Forventningene var middels, håpet var høyt. Men utrolig nok klarte Metallica langt å vei å gjenskape sitt gamle jeg. På sitt beste er denne plata det beste de har gjort siden ...And Justice For All. Må ærlig innrømme at jeg ikke hadde trodd jeg skulle få høre Metallica gjøre låter som That Was Just Your Life og All Nightmare Long i 2008.

Trivium - Shogun
Et band man tydeligvis skal hate, men jeg syns da de har en del å komme med. Metallica-fetishen fra forrige album er tonet ned, til fordel for japansk mytologi og tidvis helt glitrende arrangering. Bra brølevokal og. Kunne med fordel vært et par låter kortere.

Enslaved - Vertebrae
Enslaved har hatt en spennende utvikling de siste årene og gjør her sinn mest tilbakelente plate noensinne. Har ikke helt fått bestemt meg for om jeg liker det eller ikke, men åpningslåten er i hvert fall enormt bra.

Metal Church - This Present Wasteland
Hva har skjedd med disse da? Kjedelig!

Candlemass - Lucifer Rising EP
Verdens beste svenske band skuffer litt med en streit heavy-låt og en låt som høres ut som oppgulp fra forrige album. Live-sporene er fete nok.

Darkthrone - Dark Thrones And Black Flags
Jeg elsker retningen Darkthrone har tatt siden The Cult Is Alive i 2006 og dette er kanskje den beste til nå.

Abigail Williams - lang og kjip tittel
Nytt band som spiller sånn symfonisk Dimmu-metal. Ganske bra til tider, men minus for kjip vokal og slitsom tromming.

AC/DC - Black Ice
15 låter ny AC/DC blir i meste laget, men på sitt beste er dette steintøft. Rock'n Roll Train og Big Jack er vinnerne, sammen med årets tøffeste slide-riff i Stormy Rainy Day.

Dimmu Borgir - The Invaluable Darkness (live-dvd)
Kos for en gammel fa(e)n dette her. Artig å se klipp fra en konsert man selv var på i så god kvalitet og det slår meg at de med all sin staffasje har blitt et helsikkes bra liveband! Spellbound og Mourning Palace fra Wacken 2007 er hinsides fete!

Cradle Of Filth - Godspeed On The Devil's Thunder
Ikke bare Metallica har funnet tilbake til godformen. Britiske Cradle Of Filth var en stor favoritt i mine tidlige sinte dager og her leverer de like godt sin beste plate så lenge jeg har hørt på dem. Altså den beste siden rundt 2000, ikke like bra som de på 90-tallet.

Exodus - Let There Be Blood
Reinnspilling av en av tidenes plater? God idé? NEI! BRENN!

Satyricon - The Age Of Nero
Now, Diabolical skuffet, men her er Satyricon tilbake på rett kjøl. Nesten like bra som Volcano faktisk. Tidvis vanvittig fengende også.

Leif Edling - Songs Of Torment, Songs Of Joy
Bak fjollete tittel og grellt cover finner man herlig orgeldoom fra tidenes beste låtskriver. Låten Nautilus er verdt plata alene.

Guns N' Roses - Chinese Democracy
Da høsten begynte hadde jeg ingen tro på at denne ville komme i år heller. Men jaggu gjorde den det! Jeg har hele tiden valgt å se på dette som en soloplate fra Axl og slik låter det også. Folk hadde nok gått mann av huse om den hadde kommet på slutten av 90-tallet, men i 2008 låter det rett og slett litt utdatert. Tittellåta, Better, I.R.S., Catcher In The Rye og ikke minst There Was A Time er bra låter. Blir spennende å se hva slags mottakelse den får.

Masters Of Reality - Pine / Cross Dover
Antakelig årets beste plate, selv om jeg ikke har fått hørt den ennå.

Lest alt? Da har du nok, i likhet med meg, skolearbeid du gjør hva som helst for å utsette. Platevåren kommer senere.

I dag har jeg...

- Sovet lenge
- Gått lang tur i snøen
- Spist Fjordland juletallerken
- Blitt med Henrik og Arsim for å se James Bond
- Tatt bussen hjem igjen da det ikke ble kino likevel
- Surfa på internett

Hjemmeeksamen da? Gjort noe på den? Å nei du, ikke en skit! Men det skal jeg nå, bare vent og se!

Nintendo DS

I det siste har jeg gjenoppdaget Mario-spillene, og særlig Super Mario 64 på Wiis Virtual Console har blitt mye spilt. Også klassikere som Super Mario World og Super Mario RPG har fått en del spilletid og det slår meg nok en gang at Mario-serien er en av tidenes beste spillserier. Men under eksamenslesningen har jeg savnet å kunne koble av med noen minutter Mario mellom leseøktene, også når jeg er på lesesalen. Siden Game Boy Advance ligger hjemme og dessuten er litt utdatert ble løsningen en Nintendo DS og New Super Mario Bros. I går supplerte jeg med Sonic Advance 2 til 50 spenn og Super Mario 64 DS. Med et 2D-Mario og et 3D-Mario, samt et halvveis ordenlig Sonic-spill har man en del å sysle med. Med Nintendo DS er jeg da i besittelse av følgende Nintendo-maskiner:

Stasjonær:

Nintendo Entertainment System
Super Nintendo Entertainment System
Nintendo 64
Nintendo Gamecube
Nintendo Wii

Bærbar:

Game Boy Pocket
Game Boy Color
Game Boy Advance
Nintendo DS

Fanboy? Jeg?

Trompetens triumf

Trompeten er på full fart tilbake! Vet ikke egentlig om den har vært borte, men jeg innbiller meg at trompet var litt mer in før i tida enn den har vært de siste årene. På Laksevåg er trompeten den nye farsotten. Riktignok er det ingen her som faktisk har trompet, men det å lage trompetlyder med munnen, ja det er nesten mer populært enn internett nå. Særlig her som vi har så dårlig nett. Under følger noen gode eksempler på kreativ trompetbruk i nyere tid:

Alex Kidd, denne er priceless:


Dragonforce - Through The Fire And Flames, selveste rusersangen i Guitar Hero III:


For de som ikke kjenner til originalen (altså de av dere som ikke spiller Guitar Hero III, nekter å tro at det finns noen som hører på dette frivillig):


Så nå er det bare å kaste gitaren, xylofonen eller hva du nå spiller på og kaste seg på trompetbølgen. Snart blir det en landsdekkende kjedekonsert!

Det är så det ska våra...

Til de som ennå ikke har fått den med seg.

Spennende

Jeg skal egentlig skive oppgave nå, men skjønner jo at det er rimelig sjanseløst i disse valgtimer.

Mitt marked for en Hans

De trodde de valde, men hvem skramlar inn?

I morgen er det store dagen. Presidentvalg i De forente stater, også kjent som USA. Det er ikke meningen å bli politisk her, men det er vanskelig å ikke la seg engasjere i en slik stund.

George W. Bush, mannen norske medier har lært oss å hate og David Letterman har lært oss å le av, har okkupert det hvite hus i åtte år. Tenk på det, jeg hadde kort, bleket hår og satt og spilte Nintendo 64 da han ble valgt. Det er lenge siden det. Under forrige valg var jeg blitt engasjert og krysset fingre og tær for at John Kerry skulle vinne, men det skjedde ikke.

Men hvorfor så imot Bush? Fordi han gikk til krig mot andre land uten gyldig grunn til det? Fordi han erklærte nevnte krig for vunnet for flere år siden selv om den foregår ennå? Joda, ser den, men jeg må nok innrømme at mitt syn på saken er formet av måten norske medier har valgt å presentere Bush de siste årene. Jeg betviler ikke at det for det meste er riktig, det jeg har lest, sett og hørt, men likevel... jeg VET jo ikke.

Og hva ser jeg på TV i dag? En høyreist Barack Obama som sier fine ting om at verden må forandres og at de sammen skal vinne valget, til jubel og gledestårer. Like etter erklærer en skjelvende krokrygget McCain at "Mac is back!" med tomlene opp. Selvsagt ikke et tilfeldig utvalg av bilde og lyd. McCain har sikkert sagt mye fint han også, om forandring og en bedre verden. Men det trenger ikke vi nordmenn se.

I morgen altså... Barack Obama er jo hva man kaller en "svart" presidentkandidat. Noe jeg ikke hadde forestilt meg skulle skje da Kerry tapte for fire år siden. En mørkhudet president har vært en slags drøm for mange, kanskje særlig Europa, i flere år. Også filmindustrien har tenkt tanken, det finnes flere filmer hvor USAs president er eh... svart. Et eksempel er Deep Impact hvor Morgan Freeman spiller president. Også tv-serien 24 og Nintendo 64 presenterer USAs president som (finnes det ikke et bedre ord???) svart. Og disse presidentkarakterene er gjerne av den typen som utretter mye godt, selv når andre jobber mot dem.

Og kanskje får USA en slik president i morgen? Isåfall blir det historisk. Hvis jeg husker det skal jeg kjøpe en flaske champagne som skal sprettes hvis Obama vinner. Mest fordi mediene forteller meg at jeg bør heie på han, men også fordi jeg syns det virker som om han står for gode verdier og fornuftige tanker. Jeg er sikkert ikke enig med alt han står for, men så vet jeg mindre enn han og jeg tror i hvert fall at han vil lede USA i en riktig retning. Jeg er ikke amerikaner, jeg har ikke stemmerett, men likevel blir det utrolig spennende å følge med på. Måtte den beste vinne!

Satyricon for dummies

De har vært A-listet på P3 og spilt på VG-listashowet på Rådhusplassen, men før det spradet de rundt i skauen med sminke og forvekslet keltiske folketoner med norsk middelalder. I morgen (egentlig i dag) kommer norges hippeste black metal-band ut med ny plate. Bandet heter Satyricon og plata heter The Age Of Nero. For at du skal slippe å sette deg inn i alt det gamle før du kjøper den nye skiva (noe du sikkert ikke har tenkt å gjøre, men likevel) får du her en kort oppsummering av det som er verdt å vite om Satyricons tidligere utgitvelser:

All Evil - demo, 1992
Heter egentlig bare "Satyricon", men opptrer gjerne som "All Evil" i bootlegformat. Jeg har aldri hørt den og aner ikke hvordan den låter.
Anbefales: for deg som syns at demoen er best.

The Forest Is My Throne - demo, 1993
En del stjeling fra andre band, men også en del bra. Kvass gitarlyd og stilig synthparti på slutten av tittellåta. Reutgitt som split med Enslaveds fabelaktige Yggdrasil-demo, her får man også med Satyricons black thrash-hyllest "The Night of The Triumphator", en av deres absolutt beste låter. Legg merke til norskengelsken i uttalen av "triumphator".
Anbefales: for deg som syns demoen er best, men ikke har råd til å punge ut for den første på eBay.

Dark Medieval Times - 1993
Enda kvassere gitarlyd og en del finurlige løsninger med blant annet fløyter og kassegitar mellom all råskapen. Hvis du syns Metallica gjentar riffene for mye på den siste plata bør du ikke kjøpe dette albumet.
Anbefales: for deg som syns debuten er best.

The Shadowthrone - 1995
Kampen mot Gud og Hvite Krist er igang og det låter egentlig ganske likt den forrige. Litt tydeligere inspirasjoner fra norsk folkemusikk i melodiene og litt mer synth enn sist.
Anbefales: hvis grøtete gitarlyd, blasfemisk lyrikk og norske folkemelodier er din greie.

Nemesis Divina - 1996
Fotohjelp fra en viss Per Heimly og generelt litt proffere presentert enn de to forrige. Både arrangering og fremføring er tightere. "Mother North" er en klassiker innenfor sint musikk og jeg får selv lyst til å tenne bål i skauen når jeg hører "Forhekset".
Anbefales: hvis du vil ha en norsk klassiker i samlinga.

Megiddo - ep, 1997
Støyete remix, grøtete liveopptak og industriell Motörhead-cover. Samt en ganske ok nyinnspilling av en låt fra debuten.
Anbefales: hvis du er lei av Sepulturas versjon av "Orgasmatron".

Intermezzo II - ep, 1999
Smakebit på neste album, samt cover av brasilsk cult-thrash og en remix av låten "Nemesis Divina" som høres klin lik ut som originalen. Mest interessant er Blessed From Below, en overraskende elektronisk og urban låt. Hva skjedde med norsk folkemusikk og middelalder?
Anbefales: hvis du vil høre en fet elektronikalåt fremført av et black metal-band.

Rebel Extravaganza - 1999
Bryter med circa alt Satyricon stod for på de første platene - og resultatet er fantastisk! Dette er skittent, stygt og tidvis direkte ubehagelig, men samtidig utrolig originalt og bra utført!
Anbefales: hvis du vil ha den beste skiva.

Volcano - 2002
Knallbra produksjon, herlig riffing og en "radiohit" i form av "Fuel For Hatred". Solid komponert plate som bare blir bedre med årene.
Anbefales: hvis du vil høre en av de tøffeste albumintroene noensinne.

Now, Diabolical - 2006
Nå? Tammere lyd, mer rock'n roll og innslag av messingblåsere. Et skritt tilbake fra Volcano.
Anbefales: hvis du finner den til 59,90 på Platekompaniet.

My Skin Is Cold - ep, 2008
Satyr fryser og det resulterer i en brukbar ny midtempo-låt, to leftovers fra Volcano-innspillingen og to liveopptak fra en konsert med Satyricon og Kringkastingsorkesterets blåserrekke. Knut "Euroboy" Schreiner bidrar med solo på "Existential Fear Questions", en låt som er det nærmeste Satyricon har vært stonerrock.
Anbefales: hvis du vil ha både cd og sjutommer i samme cover.

Så nå vet du det. The Age Of Nero blir neppe på nivå med Rebel Extravaganza eller Nemesis Divina, men forhåpentligvis tar den opp tråden etter Volcano bedre enn Now, Diabolical gjorde.

Ny blogg - for snørrogførtiende gang

Jepp, etter en del om og men er jeg tilbake i blogguniverset. Dermed kan dere igjen glede dere til tomme tanker, følelsesutbrudd, info om band og skiver dere overhodet ikke bryr dere om og andre ting som jeg er kjent for å skrive om. Hurra!

"Inni en sekk" har selvsagt fått navnet sitt fra Knutsen og Ludvigsen-låta ved samme navn. Og denne gangen blir det ikke mer tull med domenenavn og sånn så legg bloggen til i linklista på din blogg sporenstraks!