Gode greier

Forrige mandag var dagen jeg hadde ventet på så lenge. Nytt Black Sabbath-album! Det står riktignok Heaven And Hell på coveret, men i praksis er det et Black Sabbath-album av samme besetningen som gjorde Mob Rules og Dehumanizer, dvs. med Ronnie James Dio på vokal. Og det er en bra plate! Trengte noen runder før den satt, men nå er jeg helt frelst! Det er en sånn plate man elsker når man hører på og tenker på når man ikke hører på den.

Nå skal jeg ikke plage dere med musikksnakk, men tanken slår meg at det er litt som om alt jeg har gjort de siste årene har vært tidsfordriv mens jeg har ventet på denne platen. Sånn føltes det da Metallicas Death Magnetic kom i høst også. Men det er jo ikke egentlig slik da, for man setter jo pris på alt man har opplevd og alle de flotte menneskene man møter. Samtidig er det en fin ting at denne "ventingen" på plater og andre materielle ting man vil ha er verdt det.

Driver forresten og planlegger noe nytt på bloggfonten. Det vil dukke opp her og blir en slags musikk/kulturblogg på engelsk. Høres pretensiøst ut, men jeg kan love at det blir det ikke. Når jeg kommer i gang vet jeg ikke, men jeg har også som mål å grafikere litt freskt design til siden. Følg med!

Gode grunner til å være forsiktig i trafikken, spise sunt og ikke røyke

- Heaven And Hell (Black Sabbath) kommer med plate
- Ahab kommer med plate
- Slash og Ozzy på Quart
- AC/DC på Valle Hovin
- Pentagram på Hole In The Sky
- The Lamp Of Thoth på Metal Merchants
- Candlemass spiller hele Epicus Doomicus Metallicus med Johan Langquist på vokal under neste års Keep It True

Får jeg med meg halvparten av dette kan jeg si meg sånn noenlunde fornøyd med livet.

Dagens shuffle...

Fordi jeg fikk så lyst...

Mercyful Fate - Holy Water
Pangstart! Ikke den skiva eller låten jeg har spilt mest med MF, men denne var da riktig fet. Lite som skaper så god stemning som Mercyful Fate. Syns det er bedre enn King Diamond.

Kiss - Paralyze
En av de mest undervurderte Kiss-platene. Her er det Gene Simmons som leker Led Zeppelin med tilhørende frekk riffing og Black Dog-struktur i versene.

Exodus - Pleasures Of The Flesh
Another Lesson In Violence er et av tidenes beste live-album og denne låta gjør seg virkelig bra. Lyden er kanon, Paul Baloff er tidenes fyr og solopartiene er bedre enn studioversjonen. Rått!

Mastodon - Blood And Thunder
Blir aldri helt klok på dette bandet jeg. Noe kult er det, men det når ikke helt opp og blir litt slitsomt til tider. Tror vi konkluderer med at Ahab tolker Moby Dick bedre enn Mastodon.

Equinox - Auf Wiedersehen
Håhå, dette er en godbit! Antakelig tidenes norske thrash-album og en vanvittig rå låt. Plata er sjelden, jeg fikk faktisk tak i den gjennom Pyro-gutta, som tilbød seg å brenne en kopi til alle lyttere som ikke hadde plata.

Candlemass - At The Gallows End (demo med Robert Lowe på vokal)
Seff ikke like bra som originalen med Messiah, men likefullt en klassisk låt. Dette minner meg om da jeg så dem live i Notodden og de spilte denne låta som andre nummer. Robert Lowe var helt rå live og jaggu fikk jeg slått av en prat med ham etter konserten også. Likandes kar!

Aura Noir - Iron Night/Torment Storm
Finnes det noe mer erketypisk black-thrash enn å kombinere to låter i en? Neppe. Men det funker som regel. Minner meg om at denne plata burde høres mer på.

Soulless - Death Angel
I likhet med forrige låt er denne fra en skive jeg kjøpte under thrash-kicket som slo inn etter utgivelsen av Death Magnetic. Ikke fått helt tak på den, men er vel helt ok moderne thrash dette her.

Kiss - Keep Me Comin'
Dagens andre Kiss-låt, denne gang fra Creatures of The Night som ofte sammenliknes med Revenge hvor den forrige Kiss-låta er fra. Refrengsterk låt som hadde vært kult å høre live.

Led Zeppelin - Poor Tom
En låt fra Coda som jeg må innrømme jeg har hørt lite på. Denne låta er folk-Zeppelin ala LZ III, noe jeg absolutt har sansen for! Forteffelig avslutning på dagens shuffle.

Minner om sanger

Hei sveis, lenge siden sist!

Nå skal jeg prøve noe jeg så noen hadde gjort på Facebook. Nemlig sette MP3-spillern på shuffle og skrive ned minner og tanker for hver sang. Det skal jeg prøve nå, here it goes...

Sadus - No More
Første Sadus-plata jeg kjøpte og egentlig ganske dårlig til å være dem. Denne sangen med sine irriterende elektronikkeffekter og nu metal-refreng er råkjip. NEXT!

Uriah Heep - Home Again To You
Dette var bedre ja! Heep er trivelig musikk og Demons & Wizards er blant deres beste. Når jeg nå hører denne slår det meg vel egentlig at jeg burde høre mer på Heep. Husker jeg hadde tenkt å spille denne plata mye på tur i Bodø våren 07, da jeg flyttet tilbake etter praksisen, men det ble det egentlig lite av.

Anthrax - Perpetual Motion
Anthrax på sitt svakeste. Denne plata har jeg nesten ikke spilt i det hele tatt. Husker jeg kjøpte den rett før jeg flytta til Mo i Rana.

Metallica - Hit The Lights
Godsak dette gitt! Metallicas eldste låt, skrevet av Hetfield før Metallica ble til. En av de tøffeste på Kill'em All, soloene er helt rå! Denne har jeg spilt MYE opp gjennom åra. No life till leather!

Pantera - Uplift
Pantera minner meg spesielt om to ting; russetid og tidlig Bodø, type langt hår og crazy kommentarer i timene. Dette albumet kjøpte jeg etter russetiden, så da minner det egentlig mest om Bodø. Av en eller annen grunn husker jeg at jeg hørte akkurat denne låta en gang jeg gikk i trappa i SFJ, men ikke spør hvorfor jeg husker akkurat det...

Ozzy Osbourne - So Tired
Vi skal til Bodø igjen gitt, men til slutten - det vil si senhøsten 2006. Sangen oppsummerer egentlig veldig godt mye av det jeg følte på den tiden. Rare greier...


Cannibal Corpse - Bent Backwards And Broken
Haha, snakk om overgang! Dette minner meg om death metal-perioden jeg hadde i fjor sommer. Death metal kan være helt knall, men jeg er avhengig av å være i det rette humøret for å like det. Cannibal Corpse er forresten tøffest med Chris Barnes.

Gillan - Fiji
Denne har jeg ikke hørt på i det hele tatt faktisk. Ian Gillan solo er liksom ikke helt min greie, selv om fyren er utrolig dyktig. Kan ikke si jeg falt pladask for denne sangen nå heller.

King Diamond - Arrival
Yeah! King Diamond er kongen av horror-heavy og Abigail er den klart beste plata. Som om ikke det var nok er Arrival en av de beste låtene. Enorm stemning her! Minner meg om sommeren 07 og noen fuktige kvelder i Oslo da denne plata ble spilt mye.

Kreator - Agents Of Brutality
Kreator ja, husker jeg kjøpte denne plata da jeg bodde på siurten i Bodø. Husker jeg hørte mye på den da vi holdt på med Nettopp. En gang jeg hadde vært på fest og kom sent hjem - vil tro det var rollefesten - ble jeg vekket etter få timers søvn av romkameraten som hadde folk på besøk. Jeg svarte ved å spille denne skiva på full guffe, haha!

Black Sabbath - After Forever
Blir det bedre enn dette? Nei. Tidenes band og Master Of Reality var lenge min favoritt, blant annet på grunn av denne sangen. Herlig groove i riffene og generelt godstemning! For meg er dette en av "sommerlåtene" til Black Sabbath. Får lyst til å "Ozzy-danse" når jeg hører den.

Susperia - Mind Apart
Åh, denne plata ble spilt mye i sin tid!!! Var vel noe av det første innen metal som ikke var black eller symfoblack, som jeg virkelig kicka på. Denne plata og de gamle Metallica-platene åpnet nye dører for denne karen. Ikke den beste låta, men helt grei. Hørte mye på denne på vei til og fra skolen og på tur med hunden. Husker også at jeg satte den på etter sesjonen.

Soundgarden - He Didn't
Knallband, men denne debuten er ikke deres beste. Badmotorfinger derimot er helt suveren! Hørte mye på Soundgarden i Oslo i starten av 2008. Det var generelt en ganske bra tid egentlig.

Iron Maiden - The Ides Of March
Up the irons!!! Dette er en utrolig fet instrumental fra Killers og jeg misunner dem som opplevde denne live i 2005. Jeg hørte mye på Killers i begynnelsen av hamer lisen-tiden, høsten 2006.

King Diamond - A Mansion In Darkness
Tenkte egentlig å skippe denne siden jeg allerede har vært innom KD, men dette er jo hans/deres klart beste låt, så da må man bare lytte. Fantastiske melodier! Dette er forøvrig en av flere sanger hvor jeg har fabrikert min egen Maske Hans-tekst som jeg hører inni hodet når jeg spiller sangen. Sykt?

Sodom - Verrecke
Også dette er en plate jeg har spilt lite, men jeg liker bandet godt! Denne låta er veldig punkete og forsåvidt ganske fet.

Bathory - Outro
Haha, den klassiske Bathory-outroen som er på nesten alle platene. Visstnok er det egentlige navnet på den "Bathory will return" eller noe slikt og det skal være grunnen til at den egentlig ikke var med på Twilight Of The Gods ettersom det egentlig skulle være deres siste album. Men den er med på reutgivelsen og har vært med på de fleste platene etter dette. Den er faktisk ikke med på min versjon av Requiem og jeg har alltid lurt på hvorfor den er annerledes på Blood Fire Death. Det var mange ord om et 23 sekunder langt spor.

Trouble - Rain
Aah, denne er fin! Dette er Unplugged-versjonen som jeg var utrolig fornøyd med å få tak i. Syns vel egentlig originalen er bedre, men bra denne også. Vi snakker Beatles-inspirert pianoballade med deilig avslappet vokal fra Eric Wagner. Hørte mye på denne i Oslo, særlig på vei til og fra Blindern.

Megadeth - New World Order (demo)
Megadeth er knall og minner meg om vinteren/våren 2005, før russefeiringen begynte på ordentlig. Mye kaos i hodet da, men Megadeth var alltid der og veldig fin kilde for aggresjon noen ganger. Denne sangen har jeg egentlig ikke særlig forhold til, men den er ganske kul.

Red Hot Chili Peppers - Suck My Kiss
En av de beste sangene fra Blood Sugar Sex Magik dette! Akkurat nå minner den meg mest om Rock Band 2, men generelt er RHCP god musikk for sommeren.

Det var 20 sanger det og en ganske variert blanding. Kort oppsummert vil jeg si at åpningen med Sadus var dårligst, mens Black Sabbath selvsagt var best. Bathory-outroen var mest overraskende, men med tanke på at den er med på mer enn ti plater var vel oddsen større for at den skulle dukke opp enn for noen av de andre sangene.

Undervurdert rock - Slash's Snakepit

Siden jeg liker å gjøre sånne ting tenkte jeg at jeg nå og da skal presentere band og sånnt som jeg syns flere burde kjenne til. Vi begynner i dag med noe halvveis kjent, nemlig Slash sitt første prosjekt etter at han slutta i Guns'N Roses.

Som noen kanskje vet var det problemer innad i Guns'N etter Use Your Illusion-turneen. Axl og Slash klarte ikke å bli enig om hvilken retning Guns'N Roses skulle ta, noe som førte til at Slash trakk seg. Mens Axl har jobbet med Chinese Democracy helt til nå nylig kom Slash med sitt første slipp allerede i 1995 i form av It's Five'O Clock Somewhere

Debuten til Slash's Snakepit er på mange måter mer lik Appetite For Destruction enn Use Your Illusion-skivene var. Riffene er der, drivet er der og det hjelper selvsagt med Mike Klink som produsent, samt at flere andre Guns'N-musikere bidrar på plata. Men Axls sans for drama og gode melodier er ikke til stede, noe som gjør låtene hakket mer anonyme enn vi er vant til i Guns'N Roses. Likevel er det mye snacks her, blant andre Beggars & Hangers-On, What Do You Want To Be, Doin' Fine og Back And Forth Again for å nevne noen.


Slash's Snakepit - What Do You Want To Be


Den andre plata dukket opp i 2000 og bærer navnet Ain't Life Grand. Vokalist Eric Dover er bytta ut med Rod Jackson og musikken er mer rett i trynet rock'n roll enn sist, samtidig som det er fin variasjon på plata. Sitter faktisk her og lurer på om denne er bedre enn debuten. Høydepunkter inkluderer Been There Lately, Serial Killer og The Alien.

Slash's Snakepit - Been There Lately:


Begge er uansett bra plater og i mine ører var Slash's Snaketpit bedre enn Velvet Revolver. Syns Slash virket mer inspirert her enn i VR, særlig på riffronten. Tar gjerne turen til Quart om Slash har tenkt å spille noe fra disse platene.

Så, om du er fan av Appetite For Destruction, men ikke syns Chinese Democracy var det helt store er det bare å bestille Slash's Snakepit-platene. Debuten skulle være mulig å oppdrive til rimelig pris.

Platehøsten i et nøtteskall

Istedet for å jobbe med hjemmeeksamen skal jeg her oppsummere platehøsten i korte trekk, da selvfølgelig de utgivelsene jeg har hørt selv:

Slipknot - All Hope Is Gone
Ikke like bra som sist, men fortsatt fett nok. Mer melodiøst og cathcy og sånn. Leste et sted at noen kalte det metalversjonen av Radiohead. I wouldn't know...

Motörhead - Motörizer
Motörhead gjør akkurat det de skal og det låter selvsagt tøft, selv om levetiden var kort denne gangen.

Aura Noir - Hades Rise
The Merciless fra 2004 er nærmest en klassiker allerede. På siste slipp er tempoet roet ned til fordell for gørrtøff heavy-riffing. Det går jaggu fort nok også til tider. Årets old school-plate?

Toxic Holocaust - An Overdose Of Death
Trivelig old school-thrash. Ganske så cathcy faktisk, denne må spilles mer.

Destruction - D.E.V.O.L.U.T.I.O.N.
Slitsom vokal, kjip produksjon og anonyme låter.

Bare Egil Band - Jeg er helt rå
Litt tilbake til formatet fra førsteplata, med andre ord great success! Pump Opp Oljen, Dommedag og den trøndersangen er allerede klassikere.

Metallica - Death Magnetic
Forventningene var middels, håpet var høyt. Men utrolig nok klarte Metallica langt å vei å gjenskape sitt gamle jeg. På sitt beste er denne plata det beste de har gjort siden ...And Justice For All. Må ærlig innrømme at jeg ikke hadde trodd jeg skulle få høre Metallica gjøre låter som That Was Just Your Life og All Nightmare Long i 2008.

Trivium - Shogun
Et band man tydeligvis skal hate, men jeg syns da de har en del å komme med. Metallica-fetishen fra forrige album er tonet ned, til fordel for japansk mytologi og tidvis helt glitrende arrangering. Bra brølevokal og. Kunne med fordel vært et par låter kortere.

Enslaved - Vertebrae
Enslaved har hatt en spennende utvikling de siste årene og gjør her sinn mest tilbakelente plate noensinne. Har ikke helt fått bestemt meg for om jeg liker det eller ikke, men åpningslåten er i hvert fall enormt bra.

Metal Church - This Present Wasteland
Hva har skjedd med disse da? Kjedelig!

Candlemass - Lucifer Rising EP
Verdens beste svenske band skuffer litt med en streit heavy-låt og en låt som høres ut som oppgulp fra forrige album. Live-sporene er fete nok.

Darkthrone - Dark Thrones And Black Flags
Jeg elsker retningen Darkthrone har tatt siden The Cult Is Alive i 2006 og dette er kanskje den beste til nå.

Abigail Williams - lang og kjip tittel
Nytt band som spiller sånn symfonisk Dimmu-metal. Ganske bra til tider, men minus for kjip vokal og slitsom tromming.

AC/DC - Black Ice
15 låter ny AC/DC blir i meste laget, men på sitt beste er dette steintøft. Rock'n Roll Train og Big Jack er vinnerne, sammen med årets tøffeste slide-riff i Stormy Rainy Day.

Dimmu Borgir - The Invaluable Darkness (live-dvd)
Kos for en gammel fa(e)n dette her. Artig å se klipp fra en konsert man selv var på i så god kvalitet og det slår meg at de med all sin staffasje har blitt et helsikkes bra liveband! Spellbound og Mourning Palace fra Wacken 2007 er hinsides fete!

Cradle Of Filth - Godspeed On The Devil's Thunder
Ikke bare Metallica har funnet tilbake til godformen. Britiske Cradle Of Filth var en stor favoritt i mine tidlige sinte dager og her leverer de like godt sin beste plate så lenge jeg har hørt på dem. Altså den beste siden rundt 2000, ikke like bra som de på 90-tallet.

Exodus - Let There Be Blood
Reinnspilling av en av tidenes plater? God idé? NEI! BRENN!

Satyricon - The Age Of Nero
Now, Diabolical skuffet, men her er Satyricon tilbake på rett kjøl. Nesten like bra som Volcano faktisk. Tidvis vanvittig fengende også.

Leif Edling - Songs Of Torment, Songs Of Joy
Bak fjollete tittel og grellt cover finner man herlig orgeldoom fra tidenes beste låtskriver. Låten Nautilus er verdt plata alene.

Guns N' Roses - Chinese Democracy
Da høsten begynte hadde jeg ingen tro på at denne ville komme i år heller. Men jaggu gjorde den det! Jeg har hele tiden valgt å se på dette som en soloplate fra Axl og slik låter det også. Folk hadde nok gått mann av huse om den hadde kommet på slutten av 90-tallet, men i 2008 låter det rett og slett litt utdatert. Tittellåta, Better, I.R.S., Catcher In The Rye og ikke minst There Was A Time er bra låter. Blir spennende å se hva slags mottakelse den får.

Masters Of Reality - Pine / Cross Dover
Antakelig årets beste plate, selv om jeg ikke har fått hørt den ennå.

Lest alt? Da har du nok, i likhet med meg, skolearbeid du gjør hva som helst for å utsette. Platevåren kommer senere.

Satyricon for dummies

De har vært A-listet på P3 og spilt på VG-listashowet på Rådhusplassen, men før det spradet de rundt i skauen med sminke og forvekslet keltiske folketoner med norsk middelalder. I morgen (egentlig i dag) kommer norges hippeste black metal-band ut med ny plate. Bandet heter Satyricon og plata heter The Age Of Nero. For at du skal slippe å sette deg inn i alt det gamle før du kjøper den nye skiva (noe du sikkert ikke har tenkt å gjøre, men likevel) får du her en kort oppsummering av det som er verdt å vite om Satyricons tidligere utgitvelser:

All Evil - demo, 1992
Heter egentlig bare "Satyricon", men opptrer gjerne som "All Evil" i bootlegformat. Jeg har aldri hørt den og aner ikke hvordan den låter.
Anbefales: for deg som syns at demoen er best.

The Forest Is My Throne - demo, 1993
En del stjeling fra andre band, men også en del bra. Kvass gitarlyd og stilig synthparti på slutten av tittellåta. Reutgitt som split med Enslaveds fabelaktige Yggdrasil-demo, her får man også med Satyricons black thrash-hyllest "The Night of The Triumphator", en av deres absolutt beste låter. Legg merke til norskengelsken i uttalen av "triumphator".
Anbefales: for deg som syns demoen er best, men ikke har råd til å punge ut for den første på eBay.

Dark Medieval Times - 1993
Enda kvassere gitarlyd og en del finurlige løsninger med blant annet fløyter og kassegitar mellom all råskapen. Hvis du syns Metallica gjentar riffene for mye på den siste plata bør du ikke kjøpe dette albumet.
Anbefales: for deg som syns debuten er best.

The Shadowthrone - 1995
Kampen mot Gud og Hvite Krist er igang og det låter egentlig ganske likt den forrige. Litt tydeligere inspirasjoner fra norsk folkemusikk i melodiene og litt mer synth enn sist.
Anbefales: hvis grøtete gitarlyd, blasfemisk lyrikk og norske folkemelodier er din greie.

Nemesis Divina - 1996
Fotohjelp fra en viss Per Heimly og generelt litt proffere presentert enn de to forrige. Både arrangering og fremføring er tightere. "Mother North" er en klassiker innenfor sint musikk og jeg får selv lyst til å tenne bål i skauen når jeg hører "Forhekset".
Anbefales: hvis du vil ha en norsk klassiker i samlinga.

Megiddo - ep, 1997
Støyete remix, grøtete liveopptak og industriell Motörhead-cover. Samt en ganske ok nyinnspilling av en låt fra debuten.
Anbefales: hvis du er lei av Sepulturas versjon av "Orgasmatron".

Intermezzo II - ep, 1999
Smakebit på neste album, samt cover av brasilsk cult-thrash og en remix av låten "Nemesis Divina" som høres klin lik ut som originalen. Mest interessant er Blessed From Below, en overraskende elektronisk og urban låt. Hva skjedde med norsk folkemusikk og middelalder?
Anbefales: hvis du vil høre en fet elektronikalåt fremført av et black metal-band.

Rebel Extravaganza - 1999
Bryter med circa alt Satyricon stod for på de første platene - og resultatet er fantastisk! Dette er skittent, stygt og tidvis direkte ubehagelig, men samtidig utrolig originalt og bra utført!
Anbefales: hvis du vil ha den beste skiva.

Volcano - 2002
Knallbra produksjon, herlig riffing og en "radiohit" i form av "Fuel For Hatred". Solid komponert plate som bare blir bedre med årene.
Anbefales: hvis du vil høre en av de tøffeste albumintroene noensinne.

Now, Diabolical - 2006
Nå? Tammere lyd, mer rock'n roll og innslag av messingblåsere. Et skritt tilbake fra Volcano.
Anbefales: hvis du finner den til 59,90 på Platekompaniet.

My Skin Is Cold - ep, 2008
Satyr fryser og det resulterer i en brukbar ny midtempo-låt, to leftovers fra Volcano-innspillingen og to liveopptak fra en konsert med Satyricon og Kringkastingsorkesterets blåserrekke. Knut "Euroboy" Schreiner bidrar med solo på "Existential Fear Questions", en låt som er det nærmeste Satyricon har vært stonerrock.
Anbefales: hvis du vil ha både cd og sjutommer i samme cover.

Så nå vet du det. The Age Of Nero blir neppe på nivå med Rebel Extravaganza eller Nemesis Divina, men forhåpentligvis tar den opp tråden etter Volcano bedre enn Now, Diabolical gjorde.