Bursdagen derpå...

I går (eller forigår nå etter midnatt) hadde jeg bursdag. Før i tiden var dagen etter bursdagen litt sånn dagen derpå. Litt tom. Julen var ferdig og når også bursdagen var over visste man at det var nesten et helt år til det ble gaver og fest igjen.

Dagen i går var mer som en vanlig søndag. Sliten etter kvelden før og ikke særlig lysten på tiltak. Likevel var det en ganske grei bursdag. For de siste bursdagene har egentlig vært litt stusselige når jeg ser tilbake på det...

I 2007 hadde jeg nettopp flyttet til Mo i Rana, så jeg kjente ingen godt nok til at jeg følte for å arrangere noe. Jeg dro istedet alene på Big Horn, smått beruset etter noen glass whisky tidligere på kvelden. Det var trivelig i og for seg, men som sagt litt stusselig.

I fjor var jeg syk og holdt senga det meste av dagen. Fikk i meg litt mat og åpnet noen pakker som kom i posten, men ellers kan jeg ikke huske at jeg gjorde noe spesielt.

I går spilte jeg Sonic, hørte på Smashing Pumpkins og spiste på Burger King. Det må da kunne kalles en solid opptur fra de forrige bursdagene, selv om Big Horn i teorien slår Burger King. Men jeg mekka biff sjøl på lørdag, så da var det mer på sin plass med skikkelig schnabalaba på bursdagen.

Og jeg fikk mer enn 30 notifications på Facebook! Det er ganske mye egentlig, og jeg må si jeg setter pris på at folk gidder å sende en hilsen. Derfor tok jeg meg tid til å takke hver og en personlig istedet for å skrive en generell takk i statusfeltet. Lever man i en digital tidsalder så lever man i en digital tidsalder.